Multekrem, MoSCoW og kunsten å si nei

Desember er høysesong for prioriteringer. Jeg vet ikke hvordan din desember har vært men for meg har hele måneden føltes som et kognitivt DDoS-angrep, der verden har kastet lussekatter, rampenisser, ønskelister og sosiale forpliktelser mot meg samtidig.

Det er ikke så ulikt normalen i digital produktutvikling der én bruker skriker om spanske momsregler ingen egentlig forstår, en selger vil ha en integrasjon mot et dokumentasjonsløst API fra 1993, og en leder vil gjøre et tungt tabellbasert regnskap "litt mer som TikTok". Alt haster, alt er legitimt og ingenting kan ignoreres uten at noen blir misfornøyde.

Når dette skjer på jobb er magefølelsen ubrukelig. Da må jeg ta frem et prioriteringsrammeverk. I praksis lener jeg meg på MoSCoW metoden, med noen ganske strenge suksesskriterier lagt til. Det samme rammeverket viser seg å fungere overraskende godt på julestress også.

På julaften er MoSCoW prioriteringen intuitiv:

Pinnekjøtt i vann dagen før. Must.
Gaver til barna. Must.
Hjemmelaget dessert. Should.
Instagramvennlig borddekking. Could.
Ny trendy oppskrift på kålrabistappe. Won’t.

Hvis du foretrekker overkomplisering kan du bruke RICE i stedet. På papiret er det et ryddig rammeverk. I praksis betyr det at man må stoppe opp og bli enige om effekt, sikkerhet og innsats. På julaften ville det tilsvart å sette seg ned og diskutere om pinnekjøttet eller desserten gir størst effekt på stemningen, hvor sikre vi er på at alle liker riskrem og om innsatsen står i forhold til gevinsten.

Derfor er MoSCoW min go-to, det er banalt enkelt og helt intuitivt. MoSCoW krever ingen møter, workshops, estimater eller lange diskusjoner. Det gir klarhet på minutter, setter grenser når alt drar i ulike retninger, og holder fokus på det som faktisk må leveres. Det fungerer i startups, i etablerte team og for å holde fokus gjennom julaften. Men bare hvis det brukes strengt.

Måten jeg får MoSCoW til å fungere på er å tenke meg en imaginær streng dørvakt som vurderer hver forespørsel og plasserer den i ett av fire rom: Must, Should, Could eller Won’t.

For hver Must-forespørsel stiller dørvakten tre spørsmål:

• Bidrar dette direkte til produktmålet?
  Hvis ikke, er det ikke Must.

• Er det plass til dette uten å ta ut noe annet?
  Must-rommet har et maks antall, noe må ut før noe nytt kan gå inn.

• Er dette viktigere enn det som allerede er prioritert?
  Hvis leveransen fortsatt fungerer uten dette hører det hjemme i Should, Could eller Won’t.

Det er hele vurderingen. Helt til virkeligheten banker på.

Så hva gjør du når den ultimate testen dukker opp som et scope creep midt i julemiddagen? Svigermor ser ut som Munch´s "Skrik" og sier:
«Men i all verden, da. Her er det jo bare riskrem. Hvor er multekremen?»

Og selv om du har alle ingrediensene i kjøleskapet så svarer du rolig med en tydelig "won´t": «Det blir multekrem neste år. Ikke i kveld.»

Da har du mestret MoSCoW.

Mer om de ulike prioriteringsrammeverkene: https://www.atlassian.com/agile/product-management/prioritization-framework