Målstyring er bra, men hva skal vi faktisk gjøre?
Rammeverket Objectives & Key Results, eller OKR på godt norsk, har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Lovnaden for produktorganisasjoner er at OKR - hvis gjort riktig - gir både ledere og teamene det de trenger. Ledelsen får et målstyringsverktøy som er smidig og resultatorientert, mens teamene får autonomi til å velge hvordan resultatene skal skapes. Samlet sett gir dette fart og arbeidsglede.
Når objektivet er formulert, og det er bestemt hvordan man vil måle progresjon mot målet, handler det om å finne tiltakene man har mest tro på. Dette er den tredje byggesteinen i OKR - initiatives. Men her slutter rammeverket i stor grad. OKR-teori gir ikke en god innføring i hvordan man skal gå frem for å velge riktige initiativer, og hvordan dette bør jobbes med over tid.
Heldigvis finnes det OST - et rammeverk som tar over der OKR slutter.
Opportunity solution trees
Opportunity solution trees er et rammeverk som handler om hvordan teamet velger hva de skal bygge. Det handler om hvordan man skaper et team som driver med kontinuerlig innsikt, som omsetter innsikt til tiltak, måler effekt, og itererer.
Treet starter med key result på toppen, gjerne et som er produktorientert, slik at teamet har størst mulig påvirkning og eierskap. Neste nivå i treet er opportunities. Dette er muligheter man har dedusert fra innsikt - pain points, ønsker eller behov fra ekte brukere. Det tredje nivået i treet er løsninger - forslag til hvordan teamet kan løse en opportunity. Det fjerde og siste nivået er eksperimenter, og det handler om hvordan man enkelt kan teste om en gitt løsning er liv laget, eller ikke.
Bildet under viser et tenkt eksempel.
OST er verdt en titt
Det er flere momenter som gjør OST til et vakkert rammeverk, i mine øyne:
Opportunities MÅ komme direkte fra kundeinnsikt. Dermed sikrer man at alt man bygger, svarer på noe brukerne faktisk trenger eller ønsker seg, og ikke noe man har kokt sammen på bakrommet.
Dette tvinger teamet til å jobbe med å skaffe innsikt. Ingen innsikt betyr ingen opportunities. Og det setter innsikt i kontekst, slik at det ikke bare blir “innsikt for innsiktens skyld”.
Rammeverket understøtter at problemet er viktigst - vi kan komme med flere løsninger dersom den første ikke treffer. Faktisk så sier rammeverket at man skal vurdere minst to løsninger når man har valgt en opportunity å jobbe med.
Det gir en veldig god forståelse i teamet på hvordan det som bygges, henger sammen med selskapets mål.
Akkurat som med OKR er det enklere sagt enn gjort å få det til å fungere, og det er ingen fasit på hvordan et tre skal se ut til slutt. Det blir litt prøving og feiling for å finne en struktur som gir mening for teamet, og det vil også være litt kvalifisert gjettearbeid å bestemme seg for hvilken opportunity man mener har størst innvirkning på det man måler. Men å ta med hele teamet på denne reisen - og minimum ressurser som representerer produkt, design og tech - er veldig verdifullt. De beste idéene til hva man kan bygge kommer ofte fra teamet selv, og dette gir den beste konteksten for å komme på de lure tingene.
Hvis du er nysgjerrig og vil lære mer, er producttalk.org riktig sted å begynne. Boken Continuous Discovery Habits av Teresa Torres er også en svært god lesning.